Mange som planlegger en tur til Paris er ute etter konkrete fakta om Triumfbuen – høyde, byggeår, antall trappetrinn og hvor mange som besøker den. Her har vi samlet de viktigste opplysningene om monumentet på Place Charles de Gaulle.
Kort om Triumfbuen
Triumfbuen, på fransk Arc de Triomphe de l'Étoile, er et av verdens mest kjente monumenter. Den ble påbegynt i 1806 etter initiativ fra Frankrikes daværende selvutnevnte keiser, Napoleon Bonaparte, og sto ferdig i 1836 – hele 30 år etter at planleggingen begynte. Hensikten var å reise et monument over de mange triumfene til den franske hæren.
I dag er buen et nasjonalsymbol og et av de mest besøkte landemerkene i Paris, sammen med Eiffeltårnet og Louvre. Vil du forstå hvordan monumentet ble til, kan du lese mer om historien bak Triumfbuen.
De viktigste tallene
- Høyde: 50 meter
- Bredde: 45 meter
- Dybde: 22 meter
- Påbegynt: 1806
- Ferdigstilt: 1836
- Trappetrinn til mezzaninen (første platå): 284
- Ytterligere trinn til toppen: 46
- Antall avenyer som møtes ved buen: 12
- Inngraverte navn på franske helter: 660
Det finnes en innvendig heis som går opp til det første platået, men de siste trinnene opp til selve utsiktsterrassen på taket må de fleste ta til fots.
Skulpturene og navnene
På innsiden av Triumfbuen er det inngravert 660 navn på franske generaler og helter, mange fra Napoleons tid. På utsiden bærer monumentet fire store hovedskulpturer:
- Le Départ de 1792 («La Marseillaise»), av François Rude
- Le Triomphe de 1810, av Jean-Pierre Cortot
- La Résistance de 1814, av Antoine Étex
- La Paix de 1815, av Antoine Étex
Skulpturene og de detaljerte reliefene er en stor del av det som gjør buen så imponerende på nært hold. Les mer om arkitekturen og skulpturene.
Den ukjente soldats grav
Under selve buen ligger den ukjente soldats grav, et minnesmerke fra første verdenskrig. Her brenner en evig flamme som tennes på nytt hver kveld klokken 18.30 i en seremoni som har funnet sted nesten uavbrutt siden 1923.
Beliggenhet
Triumfbuen ligger på Place Charles de Gaulle (tidligere Place de l'Étoile) i Paris, i den ene enden av den berømte Champs-Élysées. Plassen er sentrum i en enorm rundkjøring der hele tolv avenyer møtes, og selve rundkjøringen består av flere felt. Den nærmeste metrostasjonen er Charles de Gaulle – Étoile, som betjenes av metrolinje 1, 2 og 6 samt RER A.
Størrelsen du først forstår på stedet
Tallene forteller én ting, men opplevelsen av Triumfbuens størrelse er noe ganske annet. Med sine 50 meter i høyde rager monumentet langt over alt rundt seg, og når du står helt inntil de mektige pilarene, kjenner du virkelig skalaen på kroppen. Til sammenligning er buen omtrent like høy som et femten etasjers bygg, og åpningen under den er stor nok til at et lite fly faktisk fløy gjennom den i 1919. Mange besøkende blir overrasket over hvor massiv den faktisk er når de kommer nær – fotografier yter den sjelden full rettferdighet.
Det er nettopp denne kombinasjonen av enorme dimensjoner og fint forarbeidede detaljer som gjør monumentet så imponerende. På avstand fremstår buen som en ren, kraftfull silhuett mot himmelen, mens den på nært hold avslører et mylder av skulpturer, relieffer og inngraverte navn. Vil du virkelig forstå tallene, bør du både se buen fra enden av Champs-Élysées og gå helt inntil den via undergangen.
Materialer og byggemåte
Triumfbuen er bygget i kalkstein, et materiale som er typisk for monumental arkitektur i Paris og som gir bygningen dens varme, lyse farge. Gjennom årene har vær, forurensning og trafikk satt sine spor, og monumentet har derfor blitt rengjort og restaurert flere ganger for å bevare både steinen og de detaljerte skulpturene. Slikt vedlikehold er en kontinuerlig oppgave for et byggverk som er nesten to hundre år gammelt og står midt i en av verdens travleste rundkjøringer.
Selve konstruksjonen er massiv, med tykke murer som bærer den enorme vekten og rommer trappene og kamrene inne i monumentet. Det er denne solide byggemåten som har gjort at buen har tålt både tidens tann og historiens omveltninger – fra okkupasjon til feiringer – og fortsatt står like stødig i dag.
Buens plass i byens store akse
Et av de mest fascinerende faktaene om Triumfbuen er ikke et tall, men en plassering. Monumentet står på en av verdens mest gjennomtenkte siktlinjer, den såkalte historiske aksen, som løper i en rett linje fra Louvre, gjennom Tuileriene og Place de la Concorde, opp Champs-Élysées, under Triumfbuen, og videre helt ut til den moderne Grande Arche i La Défense. Buen er altså ikke plassert tilfeldig, men som et bevisst knutepunkt i en komposisjon som spenner over hele byen.
Denne plasseringen forklarer også hvorfor utsikten fra taket er så spesiell: herfra ser du både de tolv avenyene stråle ut under deg og hele aksen strekke seg mot horisonten i begge retninger. Det er et fakta som først virkelig gir mening når du står der oppe selv. Les mer om utsikten fra toppen.
Til sammen gjør disse fakta Triumfbuen til langt mer enn en samling imponerende tall: et byggverk der størrelse, håndverk og plassering smelter sammen til et av verdens mest gjennomførte monumenter.
Et fakta-ikon for hele verden
Til slutt er det verdt å nevne et faktum som handler om buens betydning snarere enn dens mål: Triumfbuen er blant de mest gjenkjennelige byggverkene på kloden. Silhuetten brukes som en visuell forkortelse for Paris og Frankrike i alt fra filmer og reklame til logoer og suvenirer, og monumentet er kopiert og etterlignet over hele verden. Få fakta sier mer om buens plass i verdenskulturen enn nettopp dette – at den for utallige mennesker rett og slett betyr Paris.
Ofte stilte spørsmål
Hvor høy er Triumfbuen?
Triumfbuen er 50 meter høy, 45 meter bred og 22 meter dyp. Det gjør den til en av verdens største triumfbuer.
Hvor mange trappetrinn er det til toppen?
Det er 284 trinn opp til det første platået (mezzaninen), og deretter 46 trinn til selve takterrassen. En heis går opp til mezzaninen, men de siste trinnene må man som regel gå.
Når ble Triumfbuen bygget?
Byggingen ble påbegynt i 1806 og sto ferdig i 1836. Napoleon, som tok initiativet, døde i 1821 og fikk dermed aldri se monumentet ferdig.
Kilder:
- Store norske leksikon – «Triumfbuen i Paris»
- Centre des monuments nationaux, det offisielle nettstedet for Arc de Triomphe