Triumfbuen står ikke bare på en plass – den står i sentrum av en av verdens mest oppsiktsvekkende byplanløsninger. Place Charles de Gaulle, tidligere kjent som Place de l'Étoile, er en gigantisk stjerne av tolv avenyer som møtes rundt monumentet. Her er historien, geografien og de praktiske rådene du trenger.
Stjernen i Paris
Det gamle navnet på plassen, Place de l'Étoile, betyr bokstavelig talt «stjerneplassen». Navnet kommer av at tolv brede avenyer stråler ut fra rundkjøringen rundt Triumfbuen som strålene i en stjerne. Ser du plassen ovenfra – for eksempel fra takterrassen på buen – er mønsteret slående symmetrisk og nesten matematisk vakkert. Det er ett av de tydeligste eksemplene på den storslåtte byplanleggingen som preger Paris, og et syn som får selv vante storbyreisende til å stoppe opp.
Plassen skiftet navn til Place Charles de Gaulle etter general og president Charles de Gaulles død i 1970, til ære for mannen som ledet det frie Frankrike under andre verdenskrig og senere grunnla den femte republikk. Mange parisere kaller den fortsatt bare «l'Étoile», og metrostasjonen under heter Charles de Gaulle – Étoile, som en påminnelse om begge navnene. Begge navnene er altså i daglig bruk side om side.
Baron Haussmanns verk
Den stjerneformede plassen slik vi kjenner den i dag, er resultatet av den store ombyggingen av Paris på midten av 1800-tallet, ledet av byplanleggeren baron Georges-Eugène Haussmann under keiser Napoleon 3. Haussmann rev store deler av det gamle, trange middelalder-Paris og erstattet det med brede, rette boulevarder, ensartede lyse fasader og storslåtte plasser. Ombyggingen var like mye politisk som estetisk: de brede avenyene gjorde det vanskeligere å reise barrikader, og lettere for hæren å bevege seg.
Étoile-plassen, med Triumfbuen som dramatisk midtpunkt og tolv avenyer som spredte seg utover, ble et av kronjuvelene i dette arbeidet. De tolv elegante bygårdene mellom avenyene ble oppført med en bevisst ensartet fasade for å ramme inn monumentet, slik at hele plassen framstår som en helhetlig komposisjon. Resultatet er en av de mest gjennomførte byromsdannelsene i Europa.
De tolv avenyene
Avenyene som møtes på plassen, har navn etter franske militære helter, marskalker og store seire. Den mest berømte er Avenue des Champs-Élysées, som løper østover mot Place de la Concorde og videre mot Louvre. Rett overfor fortsetter Avenue de la Grande-Armée vestover mot La Défense langs den historiske aksen. Andre avenyer bærer navn som Avenue Foch – byens bredeste – Avenue Kléber, Avenue Marceau og Avenue de Wagram.
Til sammen danner de et stjernemønster som er like funksjonelt som det er vakkert: fra plassen kan du i prinsippet reise i tolv ulike retninger ut i byen. For den som studerer kartet, blir det tydelig hvordan Triumfbuen er tenkt som selve navet i hjulet – punktet alt annet ordner seg rundt.
Verdens mest beryktede rundkjøring
Rundkjøringen rundt Triumfbuen har et nesten legendarisk rykte blant bilister. Her møtes trafikken fra tolv retninger i en bred, åpen flate uten malte kjørefelt. Bilene fletter, vever og forhandler seg fram etter et sett uskrevne regler som kan virke kaotiske for en utenforstående. Et særtrekk er at biler som allerede er inne i rundkjøringen, tradisjonelt må vike for dem som kommer inn – stikk i strid med det de fleste nordmenn er vant til.
Resultatet er et yrende, men overraskende velfungerende trafikkbilde som har fascinert besøkende i generasjoner. Forsikringsselskaper skal angivelig ha egne regler for uhell akkurat her, nettopp fordi det er så vanskelig å plassere skyld når ingen kjører i tydelige felt. For en tilskuer er det et underholdende skue – men du skal aldri prøve å bli en del av det til fots.
Slik tar du deg trygt fram
Det aller viktigste rådet til besøkende er enkelt: kryss aldri rundkjøringen til fots. Det finnes en fotgjengerundergang som tar deg trygt fra fortauet – som regel fra Champs-Élysées-siden, ved metroutgangen – og rett bort til foten av buen. Følg skiltene mot «Arc de Triomphe». Det er denne undergangen du bruker både for å se monumentet på nært hold, besøke den ukjente soldats grav og gå opp på taket.
Du finner mer praktisk informasjon i guiden vår til hvordan du besøker Triumfbuen. Nærmeste metrostasjon, Charles de Gaulle – Étoile, betjenes av linje 1, 2 og 6 samt RER A, og leverer deg rett opp ved plassen. Det er liten grunn til å komme hit med bil – parkering er vanskelig og dyrt, og metroen er langt enklere.
Et samlingspunkt for nasjonen
Place Charles de Gaulle er mer enn en trafikkmaskin. Plassen og buen er åstedet for noen av Frankrikes viktigste nasjonale begivenheter. Hver 14. juli, på nasjonaldagen, starter den store militærparaden her før den marsjerer ned Champs-Élysées. Når landslaget vinner store mesterskap, fylles plassen og avenyen av jublende folkemasser, slik den gjorde da Frankrike vant fotball-VM i 2018. Og ved nasjonal sorg, minnemarkeringer eller demonstrasjoner er det ofte hit folk søker.
Et fotomotiv i seg selv
Selv om Triumfbuen er hovedattraksjonen, er selve plassen verdt å studere. Fra et av fortauene rundt får du det klassiske bildet av buen rammet inn av de elegante haussmannske fasadene. Og tar du turen opp på taket, er det utsikten ned over den tolvarmede stjernen – ikke bare byen i det fjerne – som virkelig får folk til å trekke pusten. Det er her du for alvor forstår hvorfor plassen en gang ble døpt etter en stjerne. Ta deg tid til å gå et lite stykke langs et par av avenyene; perspektivet endrer seg dramatisk fra retning til retning.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor heter plassen rundt Triumfbuen «stjerneplassen»?
Fordi tolv avenyer stråler ut fra rundkjøringen rundt buen som strålene i en stjerne. Det gamle navnet var Place de l'Étoile – «stjerneplassen». I dag heter den offisielt Place Charles de Gaulle.
Kan jeg gå over til Triumfbuen?
Ikke over trafikken. Bruk fotgjengerundergangen fra fortauet ved metroutgangen Charles de Gaulle – Étoile, som fører deg trygt bort til buen.
Hvor mange avenyer møtes ved Triumfbuen?
Tolv avenyer, blant dem Champs-Élysées, Avenue de la Grande-Armée og Avenue Foch, møtes i rundkjøringen rundt monumentet.
Kilder:
- Store norske leksikon – «Place Charles de Gaulle» og «Georges-Eugène Haussmann»
- Centre des monuments nationaux – Arc de Triomphe