På toppen av Latinerkvarteret, der studentene har holdt til i århundrer, reiser Panthéon sin mektige kuppel. Her hviler noen av Frankrikes største – forfattere, vitenskapsfolk og helter – i et tempel reist til ære for nasjonens fremste. Her er guiden til et av Paris' mest høytidelige byggverk.
Fra kirke til mausoleum
Panthéon ble opprinnelig påbegynt på 1700-tallet som en kirke til ære for byens skytshelgen, Sainte Geneviève, på ordre fra kong Ludvig 15. Men da bygningen sto ferdig under den franske revolusjonen, hadde tidene endret seg radikalt. Revolusjonsmyndighetene bestemte at det praktfulle byggverket i stedet skulle bli et verdslig mausoleum – et hvilested for nasjonens store menn, og senere også kvinner.
Navnet «Panthéon» er hentet fra det antikke Roma, der Pantheon var et tempel for alle guder. Den franske bygningen er da også sterkt inspirert av antikken, med en mektig søylefasade og en høy kuppel som dominerer skylinen i denne delen av byen.
Hvem hviler her?
I kryptene under Panthéon hviler en rekke av Frankrikes mest berømte personer. Blant dem er forfatterne Voltaire, Jean-Jacques Rousseau, Victor Hugo og Émile Zola, vitenskapskvinnen Marie Curie – den første kvinnen som ble begravet her for egne fortjenester – samt Louis Braille, oppfinneren av blindeskriften, og motstandshelter fra andre verdenskrig.
Å bli «panthéonisert» – stedt til hvile i Panthéon – er en av de største æresbevisningene den franske staten kan gi. Beslutningen tas på høyeste nivå og er forbeholdt personer som har gjort en ekstraordinær innsats for nasjonen. Slik er bygningen et levende uttrykk for hvem Frankrike velger å hedre og hvilke verdier landet vil løfte fram.
Foucaults pendel
En av Panthéons store attraksjoner er vitenskapelig snarere enn gravferdsrelatert. Under den enorme kuppelen henger en kopi av Foucaults pendel. I 1851 brukte fysikeren Léon Foucault nettopp dette rommet til å demonstrere at jorden roterer: pendelens svingeplan dreide langsomt i løpet av dagen, ikke fordi pendelen endret retning, men fordi jorden snudde under den. Det var et av historiens mest elegante eksperimenter, og pendelen svinger fortsatt til glede for besøkende.
Utsikt fra kuppelen
I sesong kan du klatre opp til kuppelen, der en utvendig kolonnade gir en flott utsikt over Paris. Herfra ser du Latinerkvarteret, Notre-Dame, Eiffeltårnet og store deler av venstre Seine-bredd. Det er en mindre kjent, men givende utsikt, og turen opp er en fin avveksling fra de mer folksomme tårnene i byen.
Praktisk for besøket
Panthéon ligger på Montagne Sainte-Geneviève i 5. arrondissement, i hjertet av Latinerkvarteret, like ved Sorbonne-universitetet og Luxembourg-hagen. Nærmeste transport er RER B (Luxembourg) eller metro til Cardinal Lemoine. Bygningen er åpen for besøkende mot billett, og inngår i Paris Museum Pass. Kuppeloppstigningen er sesongavhengig og kan være stengt om vinteren.
Sett av rundt en time til selve bygningen og krypten, pluss ekstra tid hvis du vil opp i kuppelen. Som ved andre statlige monumenter har EU/EØS-borgere under 26 ofte gratis adgang.
Kombiner med Latinerkvarteret
Et besøk i Panthéon kombineres naturlig med en vandring i det sjarmerende Latinerkvarteret: den vakre Luxembourg-hagen, de gamle universitetsgatene, bokhandlene og kafeene. Like ved ligger også den vakre kirken Saint-Étienne-du-Mont. Det er et av Paris' mest stemningsfulle strøk, fullt av historie og studentliv. Se mer i guiden til Paris' bydeler.
Hvorfor du bør besøke det
Panthéon gir deg en konsentrert dose fransk kultur og historie: kunst, arkitektur, vitenskap og nasjonale helter samlet under én kuppel. Det er roligere enn de største turistmagnetene, men minst like rikt på mening. For den som vil forstå hvem og hva Frankrike hedrer – og oppleve et arkitektonisk mesterverk på kjøpet – er det vel verdt et besøk.
Et symbol for republikken
Panthéon er ikke bare et gravsted, men også et politisk og ideologisk symbol. Helt siden revolusjonen har bygningen vekslet mellom å være kirke og verdslig mausoleum, alt etter hvilke krefter som hadde makten i Frankrike. Disse skiftene speiler den dype spenningen mellom kirke og stat som har preget fransk historie i over to hundre år. Når noen i dag «panthéoniseres», er det derfor en handling med tung symbolsk betydning: staten løfter fram et menneske som legemliggjør republikkens verdier.
De siste tiårene har det vært en bevisst innsats for å gjøre kretsen av hedrede mer representativ, blant annet ved å inkludere flere kvinner og motstandsfolk. Hver ny innvielse blir en nasjonal begivenhet, ofte med presidenten til stede, og utløser debatt om hvem Frankrike velger å hedre og hvorfor. Slik er Panthéon et levende monument – ikke en frossen fortid, men et sted der nasjonen fortsatt forhandler om sin egen identitet og hukommelse.
Latinerkvarteret rundt
Panthéon kroner Latinerkvarteret, et av Paris' eldste og mest sjarmerende strøk, oppkalt etter latinen som ble snakket av studentene ved det middelalderske universitetet Sorbonne. Her har det vært læring, debatt og bokhandel i over 800 år, og atmosfæren av intellektuelt liv henger fortsatt igjen i de smale gatene, kafeene og de mange bokhandlene. Det er et strøk som innbyr til å bli utforsket til fots, uten en stram plan.
Rett ved Panthéon ligger den vakre Luxembourg-hagen, en av byens mest elskede parker, perfekt for en pause på en av de berømte grønne stolene. Tar du deg tid til å vandre i området, oppdager du sjarmerende kirker, gamle universitetsbygninger og noen av Paris' hyggeligste gater – langt unna turistmylderet ved de største attraksjonene.
Tar du turen hit, får du altså langt mer enn et gravkammer: du får et arkitektonisk mesterverk, et stykke vitenskapshistorie, en flott utsikt og en dypere forståelse av hvem Frankrike velger å hedre. Kombinert med en rolig vandring i Latinerkvarteret og Luxembourg-hagen blir Panthéon til en hel ettermiddag med kultur, langt unna det travleste turistmylderet – og en av de mer ettertenksomme opplevelsene Paris har å tilby.
Ofte stilte spørsmål
Hvem er begravet i Panthéon?
Blant andre Voltaire, Rousseau, Victor Hugo, Émile Zola, Marie Curie og Louis Braille – store franske forfattere, vitenskapsfolk og helter.
Hva er Foucaults pendel?
Et eksperiment fra 1851 som beviste at jorden roterer. En kopi av pendelen henger fortsatt under Panthéons kuppel.
Kan man gå opp i kuppelen på Panthéon?
Ja, i sesong kan du klatre opp til kolonnaden i kuppelen for en flott utsikt over Paris. Det er ofte stengt om vinteren.
Kilder:
- Store norske leksikon – «Panthéon i Paris»
- Centre des monuments nationaux – Panthéon