Det høres kanskje merkelig ut å sette en kirkegård på reiseplanen, men Père-Lachaise er noe helt for seg selv. Verdens mest besøkte gravlund er en frodig, kupert park full av kunst, historie og gravene til noen av de mest berømte menneskene som har levd. Her er guiden til en uventet, men givende opplevelse.
En kirkegård som park
Père-Lachaise ble åpnet i 1804, på initiativ fra Napoleon, som ville gi byen en moderne, hygienisk gravlund utenfor det da overfylte sentrum. Den ble anlagt som en engelsk landskapspark, med slyngende stier, store trær og kuperte bakker, snarere enn et stramt rutenett. Resultatet er en av Paris' grønneste og mest stemningsfulle oaser, der gravminnene ligger spredt som små monumenter i en skog.
Med tiden ble det fasjonabelt å bli gravlagt her, og kirkegården vokste til å bli et veritabelt utendørs museum av gravkunst, fra enkle steiner til overdådige mausoleer og skulpturer. I dag dekker den et stort område i østlige Paris og rommer over en million gravlagte.
Berømthetene
Det er gravene til de berømte som trekker flest besøkende. Her hviler komponisten Frédéric Chopin, sangerinnen Édith Piaf, forfatteren Oscar Wilde, og rockelegenden Jim Morrison fra The Doors – sistnevntes grav er blitt et valfartssted for musikkfans fra hele verden. Også Honoré de Balzac, Marcel Proust, Molière og maleren Eugène Delacroix er blant dem som ligger her.
Mange av gravene er blitt små helligdommer, dekket av blomster, brev og hilsener fra beundrere. Oscar Wildes grav var en periode dekket av leppestiftkyss, til den ble beskyttet av en glassvegg. Å lete seg fram til favorittene sine, kart i hånd, blir en slags skattejakt gjennom kulturhistorien.
Historiens spor
Père-Lachaise bærer også på tung historie. I et hjørne ligger Communards' mur (Mur des Fédérés), der de siste forsvarerne av Pariserkommunen ble henrettet i 1871 – et sterkt minnesmerke over en av byens blodigste episoder. Rundt om på kirkegården finnes også monumenter til ofre for de to verdenskrigene og for konsentrasjonsleirene, som gjør et besøk til en påminnelse om Europas mørkere kapitler.
Gravkunsten
For den kunst- og arkitekturinteresserte er Père-Lachaise en gullgruve. Gravminnene spenner over to århundrer med stilarter, fra nyklassisisme og nygotikk til jugend og moderne skulptur. Mange er utformet av kjente kunstnere, og noen av mausoleene er små arkitektoniske mesterverk. Å vandre langs stiene er som å bla gjennom en katalog over europeisk gravkunst.
Stemningen er stille og ettertenksom, men sjelden trykkende. De store trærne, fuglesangen og det grønne gjør stedet nesten fredfylt, og mange parisere bruker det rett og slett som en park å spasere i.
Praktisk for besøket
Père-Lachaise er gratis å besøke og åpen daglig. Den ligger i østlige Paris og nås enkelt med metro – stasjonene Père Lachaise og Philippe Auguste ligger ved inngangene. Ved hovedinngangen finnes kart, og du kan også laste ned kart på forhånd for å finne fram til de gravene du vil se. Sett av minst et par timer, for området er stort og kupert.
Ha på gode sko, for stiene er brolagte og til dels bratte. Vis respekt – dette er fortsatt en aktiv gravlund der folk besøker sine kjære. Unngå å klatre på gravene eller forstyrre sørgende.
Kombiner med østlige Paris
Père-Lachaise ligger i et levende, mindre turistpreget strøk i øst, og kan kombineres med en utforsking av bydeler som Belleville og Ménilmontant, kjent for sitt mangfold, sin gatekunst og sitt yrende kafé- og uteliv. Det er en fin måte å oppleve et mer hverdagslig Paris på, langt unna de store attraksjonene. Se mer i guiden til Paris' bydeler.
Hvorfor du bør besøke det
Père-Lachaise er en av Paris' mest særegne opplevelser: en fredfull park, et utendørs kunstmuseum og et stykke levende kulturhistorie i ett. For den som vil oppleve noe annet enn de store landemerkene, og kanskje stå ved graven til en kunstner man har beundret hele livet, er det en uforglemmelig og overraskende vakker tur.
Stemningen på stedet
Det som overrasker mange førstegangsbesøkende, er hvor fredfullt og vakkert Père-Lachaise faktisk er. Tross sin funksjon som gravlund føles stedet mer som en stille, kupert park enn et dystert sted. Brosteinsstiene slynger seg mellom store, gamle trær, og fuglesangen er ofte det eneste man hører. Lyset som siler ned gjennom løvverket over de mosegrodde gravminnene, gir stedet en nesten drømmende kvalitet.
Mange parisere bruker kirkegården nettopp som en park – et sted å gå tur, finne ro eller sitte med en bok på en benk. For den besøkende blir det en sjelden mulighet til å koble av fra byens travle tempo, samtidig som man vandrer gjennom to hundre år med kunst og historie. Det er denne kombinasjonen av skjønnhet, ro og kulturhistorie som gjør stedet så spesielt.
Slik planlegger du turen
Père-Lachaise er stort, og uten en plan kan det være lett å gå seg vill blant de mange stiene. Bestem deg på forhånd for hvilke graver du mest vil se, og merk dem av på et kart – enten det du får ved inngangen eller et du laster ned før besøket. Mange velger seg ut en håndfull berømtheter og lager en logisk rute mellom dem, slik at de slipper å krysse hele området flere ganger.
Sett av god tid og ha ikke et altfor stramt program; noe av det fineste med stedet er nettopp å la seg lede på avveie og oppdage uventede, vakre gravminner underveis. Kom gjerne på en klar dag, ha med vann, og regn med litt motbakke. Da blir besøket både avslappende og innholdsrikt.
For den som tar seg tid, blir Père-Lachaise langt mer enn en kuriositet – det blir en av de mest stemningsfulle og ettertenksomme opplevelsene en Paris-tur kan by på.
Ofte stilte spørsmål
Hvem er begravet på Père-Lachaise?
Blant mange andre Chopin, Édith Piaf, Oscar Wilde, Jim Morrison, Balzac og Molière. Det er verdens mest besøkte kirkegård.
Koster det noe å besøke Père-Lachaise?
Nei, kirkegården er gratis og åpen daglig. Kart finnes ved inngangen for å finne fram til de berømte gravene.
Hvor lang tid bør jeg sette av?
Minst et par timer. Området er stort og kupert, så ha på gode sko og god tid.
Kilder:
- Store norske leksikon – «Père-Lachaise»
- Ville de Paris – Cimetière du Père-Lachaise